I dag på vei til ærbe, hørte jeg på en liten debatt på P2 mellom en dame og en mann som begge hadde ett og annet de skulle ha sagt i musikkverdenen. Fikk ikke helt med meg hvem de var da jeg begynte å høre midt i samtalen, men det er også litt uvesentlig.
Denne damen var meget opptatt av at altfor få festivaler booka kvinnelige artister og synes det burde kvoteres inn litt flere damer til slike events.
Denne mannen som jobba nettopp med å booke artister til festivaler, sa som sant var at det når han skulle velge headlinere, så var det utifra et musikalsk ståsted, ikke basert på kjønn. SEFF!
Jeg anser meg selv som et passelig oppegående kvinnfolk, jeg gjør som jeg vil, tar egne avgjørelser og livet behandler meg deretter.
Når jeg hører på denne damen gnåle om at flere jenter må få plass på musikkarenaene, fordi det vil gi damer trua på seg selv, slik at enda flere av arten kanskje begynner å spille i band, da kjenner jeg at jeg krymper meg litt og blir litt flau.
Hadde jeg vært artist, ville jeg vel ha fått vesentlig mer høy i hatten hvis jeg hadde fått kule jobber fordi jeg var god og ikke fordi jeg var dame.
Hvis man får fordeler(utover brøst)fordi man er frøken, hvor er da gleden ved å oppnå noe som helst?
JEG BARE SPØR!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nå, hva sieru?