Arvelig belastet med vakre feil og mangler.

Noen arver sin mors store pupper, noen sin fars lange armer, sin farmors skjeve smil, sin tantes dype røst, sin onkels kraftige hårvekst.
Hadde jeg hatt alle disse egenskapene som nevnt ovenfor, ville jeg nok ha vært svært flott å se til. Feminin som få, med min dype røst og hårete gigabrøst.

Jeg er ikke i besittelse av noen av de overnevnte egenskaper (selvom jeg jo måtte ty til handling for å få fjernet barten), men jeg har etter å ha kjent familien min på godt og vondt i 30 år, kommet frem til at jeg har arvet følgende:
- Mammas livlige fantasi og avføringsbaserte humor.
- Pappas sleivkjeft som kan få enhver til å tvile på om jeg elsker eller hater dem. (Som regel elsker jeg alle og gjør jeg ikke det, er jeg ikke tøff nok til å si at jeg ikke gjør det.)
- Farmors skriveglede.(Jeg kan dog ikke skryte på meg at jeg skriver dikt om Jesus, men jeg skriver dikt lell!)
-Farmors lave stoffskifte. Nesten alle damene på farssiden har dette.
- Morfars kjærleik til underholdning, av typen: "Jeg underholder, dere må like det!"
- Jeg har visst også arvet det de så pent kaller "Martinsenrumpa." Denne er noget stor og rund... Koselig.
I tillegg til dette er vi alle på farssiden utpreget humørmennesker, men en stor trang til latter og en forkjærlighet for ORD!

Uansett, så er følelsen av å ha arvet egenskaper og faktisk kjenne igjen seg selv hos andre en fin ting.
Jeg lover på tro og ære å føre galskapen videre, hvis jeg noensinne skulle få barn.