Jeg er Mette Mort

(Dette hadde jeg å si om meg selv for sånn ca 5 år siden.)

Jeg er hu som dytter hele sleiva i munnen for å smake på maten jeg lager og putter samma sleiva tilbake i gryta.

Jeg HAR spist en buse etter fylte femten, men det inngår ikke i hverdagsdietten.

Jeg var utro første gang da jeg var 6 år, da jeg klina med fetteren min selv om jeg hadde lovt meg bort til nabogutten.
(Andre gangen gikk det til helvete, så ikke vær utro dere.)

Jeg var jeg jævlig sjenert når jeg var liten.
Jeg turte ikke å si hadet når jeg dro fra folk.
Jeg satt alltid med en finger i kjeften og så skrekkslagen ut og benektet kraftig å ha noe bekjentskap til at det noensinne skulle utvikles pupper på min kropp.

Ikke akkurat sånn folk flest kjenner meg nå om dagen.
Ikke alltid jeg sier hadet bra nå heller, men det er stort sett på søndagsmorgenene og jeg rett og slett ikke husker helt hvem jeg skal si hadet til.

Jeg har stadig ting i kjeften, men det er stort sett ikke fingeren, for å si det sånn…

Og hvis mannfolka mot formodning ikke kommenterer eller klyper meg i puppa så blir jeg skuffa.
Når jeg ikke sto først i køen når det ble delt ut kropp, er det faen meg bra å ha en grei håndfull pupp.
Puppa mine er det kjæreste jeg har. De har gitt meg en og annen gratis pils, jeg kan snike i køer uten å bli anklaga, så sant utringingen er dyp nok, og det er selvfølgelig ikke til å komme fra at en og annen kær har lagt sin elsk på dem oppgjennom.
Men, det er et voldsomt MEN her.
For når jeg møter en ny kar, som har sett seg blind på et par fordeler og jeg plutselig åpner kjeften, skjer som regel en av to ting.
Han blir kåt eller kvalm.

JA! Så koselig å lese at jeg trodde jeg hadde så fine pupper, da.
Dette er et eksempel på hvordan jeg syntes det var greit å gå.


NUVEL, nå er jeg mer opptatt av trynefaktor, for du ska'kke komma her å si at jeg ikke er ansiktspen.