Jeg har tatt barten!

Det ække bare mannfolk som har bart. Jeg har'e sjæl. Mulig jeg har hatt det lenge, men jeg oppdaga'n først her om da'n i et svakt øyeblikk. Jeg så meg selv i speilet i skarp sol. DUM ER'U DA A? Mister jo all selvrespekt og finner ut en hel masse drit om tryne'ritt.
Anywhooooo, jeg tok med meg plånboken og dro på Vita og kjøpte sånne voksegreier for tryner og røska ta det som var av hår. Holdt på å rive med meg noen øyenbryn også, men klarte å styre meg i siste sekund. Dem er jeg keen på å beholde.
Sku' jeg oppdage nesehår, så ryker'em, for å si det sånn.
Nå som barten er borte føler jeg meg klar for livet igjen, etter noen timer med skikkelig bartestress.
Hva sier'u? Har'u en bart å avse? Mulig du har'e, men ikke veit det sjæl.
Er det greit av meg å fortelle deg at du har bart hvis jeg sku' oppdage det?
Tru'kke det. MEN JEG GJØR'E, for det er faen røske meg i bartefaen, ikke spess fett å oppdage det på en relativt fet dag. I såfall, jeg veit åssen du har'e.
WOOOORD!