Hjørdis var elskelig og nydelig og hadde for vane å hoppe opp i senga når vi kom hjem, sånn at vi måtte legge oss ned der og kose litt med henne.
Hun fikk FIP, en uhelbredelig pusesykdom som gjorde henne kjempesyk. Dagen før vi dro på bryllupsreise måtte vi sende henne til Puseparadis.
En veldig grusom, men riktig avgjørelse.
Jeg savner henne hver eneste dag, men Gislefoss er fortsatt frisk og rask og tilfredsstiller pusebehovet.Det må jo være helt herlig å være pusekatt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nå, hva sieru?