Du har vært en del av livet mitt siden du kom på markedet i 1994 og du har bidratt til mang en hyggelig stund, med isbiter, gjerne litt lime. SUKK!
Utenom en liten pause en gang i '98, etter at jeg var så dum å bruke deg som blandevann i en heller suspekt smuglersprit på en av disse hardtslående festene i Trøgstad, har jeg stort sett intatt litt av deg hver dag. HVER DAG! Det er sprøtt.
Jeg elsker deg, det gjør jeg virkelig, men jeg må tenke på meg selv og egen helse.
Jeg tror faktisk at du bidrar til både et snev av hodepine og sideflesk, din mangel på sukker til tross.
Du skal ikke se bort i fra at jeg kommer til å treffe på deg i ny og ne, men jeg skal ikke gå til innkjøp av dette sorte gull i tide og utide.
Min kjære, jeg kommer til å savne deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nå, hva sieru?