tirsdag 14. desember 2010

Hva ønsker du deg til jul, da?

Dette spørsmålet er jo ganske aktuelt i disse dager og jeg kjenner at det er et av de vanskeligste spørsmålene å gi et klart svar på.

Jeg har det jeg trenger, jeg ønsker meg egentlig ikke stort, bortsett fra noen få ting, som jeg av flere årsaker ikke gidder å si til noen.

F.eks denne:
En Princess p42... Hadde vært PERFEKT å skvulpe rundt på Øyeren i denne vakringen her.
Pris? Næææ, en 5-6 mill kanskje?


Sikle sikle....

Jeg har også en slags fetisj for vesker, selvom jeg stort sett ikke er så innmari flink til å bytte på å bruke dem.
Jeg har en relativt stor "veskepark" av ymse kvalitet og kaliber, men kjenner stadig en lyst til å øke beholdningen.
Hva med en Birkin?


Disse koster vel en 30 000 eller no, så detta kjenner jeg at jeg ikke kommer til å få til jul, med mindre jeg går hen og har meg litt med Petter Stordalen eller no. Tvilsomt!

Min største fetisj er uten tvil kopper og krus! Jeg kjenner en syk glede ved å ta en vakker kopp i hende.
Jeg har store planer om å ha en hel vegg med verdens vakreste krus når en gang det gamle barnerommet mitt her i huset blir ferdig.
Det skal bli min lille hule, fylt opp med minner og fine ting.
Grunnen til at jeg ikke sier jeg ønsker meg dette, er fordi enhver som har tatt en kikk i skapene her, vil påstå at jeg ikke trenger det. Kopper har hu mor Mort mer enn nok av, og jeg tror Espen ville ha mistet motet hvis jeg skulle ha fylt opp med flere.
Øverst på ønskelisten er uansett disse. Har'u sett no penere?




Disse er i serien PIP og jeg ønsker meg egentlig alle sammen.
Jeg kommer når som helst til å gå til anskaffelse av et par stk, selvom jeg godt kunne tenkt meg å ha hele serviset i denne serien.

Nå skal jeg smøre sparkelen over ansiktet, dra på jobb og hjelpe de som er i villrede med å bruke litt penger hos oss.
Det er faktisk det aller morsomste i hele verden, for øyeblikket.

mandag 13. desember 2010

Jeg er god på mange ting...

...som å tenke positivt når jeg driter tynt og kaster opp samtidig, som å overbevise meg selv om at ingen vil mistenke at det var meg når jeg fyrer løs bløte, illeluktende fjerter blant ukjente, som å skjule mine spydigheter i et aldri så lite kompliment, men å blogge, det skal ingen komme her å si jeg er spesielt god på.
FRA NÅ, JA NÅÅÅÅÅÅÅ, skal jeg ta meg sammen, presse gassen ut av tarmen og frigjøre en liten time i ny og ne...
For jeg veit du vil.

SNAKKES!